– Ingen kan feire jul bare på nettet. Vi må lære tradisjonene av hverandre og bringe dem videre. Derfor er Julegada så viktig, sier Mary Mjåland. 

Hun trykker serinakaker ut av bakeleiven så melet nesten fyker. Dette har hun gjort ført. På kjøkkenet heime i Ålefjærvegen dufter det deilig av småkakebaking og nykokt kaffe. 

For Mary er jula tradisjon – og da særlig småkake-baksten. Hun er litt lei seg over utviklingen. Da hun var ung, var det selvsagt å lære sin mors og bestemor baketradisjoner, ta dem i bruk og bringe dem videre. I dag virker det som mange hverken lærer eller praktiserer.  

– Flere og flere kjøper visst julebaksten ferdig, og noen kaker er tilgjengelige hele året. Da forsvinner både kunnskap og kos. Lag i hvert fall noen kaker sammen hjemme, sier hun. 

Bakedag med barna! 

Mary Mjåland oppfordrer foreldre til å stresse ned og lage en bakedag sammen med barna. Bringe tradisjonene videre. Sikre kunnskapen og skape forventningene som ingen butikk kan gi. Lukten, smaken, arbeidet. Fellesskapet. 

– Har du ikke oppskriftene, få dem av din mor før det er for seint. Vi er én generasjon unna å miste veldig mye kunnskap om tradisjonene. Du trenger ikke bake alt, men bak noe enkelt. Serinakaker passer ypperlig å lage sammen med barn, sier Mary. 

Julegada er full av hjemmelaget og tradisjonelt. Honning, kaker, lefser og mye annet.  Julegada er felleskap, lukt, smak og opplevelse og forventning. Akkurat slik som Mary elsker. Hun håper den også får oss til å bli mer bevisst på hva jula er og hvor viktig det er at ta vare på tradisjonene. 

– Jeg er veldig glad i Julegada i Vennesla, for vi kan ikke feire jula på nett. Vi kan ikke google inn ekte julestemning i huset. Vi må gjøre det i virkeligheten – både ute og hjemme. Der viser Julegada god veg, sier Mary. 

Mary Mjåland slår et slag for fellesskapet, å forberede jula sammen. Bakedag og juleverksted. Hun fikk i sin tid Kulturprisen i Vennesla for sin enorme innsats i Vennesla frilynde ungdomslag, der hun i særlig grad drev med revy og teater. Men hun har også vært mye rundt og holdt foredrag om tradisjonene før i tida, og i særlig grad baketradisjonene. Hun er en kulturbærer av de sjeldne. 

Mary tar vare på tradisjonene. Her baker hun serinakaker – en ypperlig småkake å bake sammen med barna.

Småkakene kom med komfyren 

– Småkakene kom til Norge med jernkomfyrene 1800-tallet. På de store herregårdene på Østlandet begynte de å lage småkaker og smultbakkels etter tyske og danske oppskrifter. Inntil da hadde julebakst handlet om lefser, flatbrød og julebrød, forteller Mary. 

Julebrød skulle fra gammelt av bakes kvelden før lille julaften, og det skulle være ett brød til hver i familien. Mannen fikk det største, mellomstørrelsen fikk mor og de minste brødene var til barn og tjenestefolk.  

– Hvilke småkaker begynte de med først? 

– Serinakaker og sirupsnipper og tyske skiver kom tidlig, svarer Mary. 

Småkakene spredte seg sammen med komfyren, men det var Hanna Winsnes kokebok i 1845 som satte fart på utviklingen. Det var Winsnes som skrev at minst sju slags kaker måtte bakes.  Sju peker tilbake på skapelsen og at den jødiske lysestaken i tempelet. Noen bakte også ni slag, for å markere Jesu omskjærelsesdag eller 13 slag for å minne om 13. dag jul og de Hellige tre kongers dag. På den dagen skulle forresten alle kakebokser være tomme igjen. 

Mary ramser opp berlinerkranser, fattigmann, rosettbakkels, bordstabelkaker, goro, krumkaker og mange flere.  Fattigmann skulle det bakes mange av. Tradisjonen sa at man alltid skal ha fattigmann igjen til påske.  

Skulle ikke spares 

– Og det skulle ikke spares til jul. Den tradisjonen lever jo ennå, om enn på en litt annen måte, ler Mary.  

Til julebaksten skulle det være mer enn nok av både egg, fløte, rømme, sukker og krydder. Hanna  Winsnes skriver om en deig med «60 egg og en mengde kremfløte» . . . 

– Min personlige smaksfavoritt er krumkaker. Sammen med moltekrem er de bare nydelige, forteller Mary. 

Hun har pratet om tradisjonene, mens stekebrettet har fylt seg. Kaffen lukter godt og vi får nyte hennes helt ferske småkaker. 

–  Flere og flere tradisjoner blir borte, men da blir jula bare handel og langhelg. Vi må, som Julegada gjør, passe på tradisjonene. Da beholder vi gleden, avslutter Mary Mjåland. 

Mary Mjåland ber oss lære oppskriftene på småkaker. Hvis ikke vi lærer og bringer videre, forsvinner tradisjonen.